Dette bryllupet kommer jeg nok til å huske i mange år.
Grunnet et usedvanlig herlig par kombinert med et usedvanlig vær.

Alle himmelens sluser åpnet seg, og det lynte og tordnet i flere timer. Etter vielsen droppet vi derfor å ta bilder av brudeparet, og stakk heller til festlokalet og fikk ekstra tid med gjestene. Brudeparet nøt ekstra tid med sine nære, og jeg gikk rundt å holdt pusten og krysset fingrene for at værmeldingene skulle holde ord. Vi ble like salige, både jeg, Lina Marie og Tor Håkon da vi så solnedgangen den kvelden. Sukk asså.. Det er noe med denne jobben som kan få meg til å glemme både tid og sted, og bare forsvinne inni det jeg elsker. Det skjedde definitivt nå. Jeg kom i min flow, og det samme så de ut til å gjøre. Slik blir det litt magi av..:)

Og btw; bruden sydde sin egen brudekjole. Hvor kult er ikke det når den ser så bra ut?:)

Comment